En kopp blir til to, to til tre og tre til fem. Jada, jeg elsker kaffe. Kanskje like mye som røykere elsker å røyke. Men kan det være farlig, tro? En halvtimes Googling gav meg ikke det ultimate svaret, men noe klokere ble jeg da i hvert fall. Det er noe med kaffe. Noe med det å holde i en kopp. På samme måte som at et plastikkhellikopter er en slags trøst for barn hos tannlegen, er kaffe de voksnes trøst. Den kan de klamre seg til når en jobb skal gjøres: "Jada, jeg sliter og har det kjipt, men jeg har da i hvert fall kaffe!". Målet må være å ha en jobb der jeg kan drikke kaffe hele tiden. Mon tro om det var ideen til navnet "virtual java machine". At en i Sun drakk litt mye kaffe.
Spørsmålet om man kan bli avhengig av kaffe tror jeg temmelig åpenbart er et rugende "ja", men selvsagt på en veldig mild måte. Så og si alle ville nok uten store problemer klare å slutte på dagen, og suget ville litt etter litt slippe taket etter rundt 20 dager. Genetisk må det forresten også være, fordi bestefar, mutter, bror og til dels fatter (muligens offer for mutters trang, men likevel...) har alle en unik evne til å alltid klamre seg værfast til en kaffekopp. Også meg da. "Miljø" tenker du sikkert, men jeg vil hardnakket hyle "arv" tilbake. Min kaffetrang oppstod nemlig året da jeg jobbet i Oslo på betryggende avstand fra min kjære kaffemisbrukende familie.
Ironisk nok, sett i perspektiv av mitt tidligere avsnitt der jeg beskriver tryggheten og den gode følelsen av å holde i en kopp, gir koffein psykisk sett angst og bekymring. Dette gjelder ikke alle, men sannsynligvis en del av oss. Deriblant meg. Selvsagt ikke mye, ellers ville jeg jo sluttet umiddelbart, men nok til at min erfaring forteller meg at; Joda, det stemmer. Man blir kanskje litt stressa og bekymra uten grunn.
Visstnok skal smarte hoder ha det til at man lettere føler seg sulten av å drikke kaffe. Dette fordi vi føler at blodsukkeret er lavere enn hva det egentlig er i virkeligheten. Dette medfører at vi vil føle oss litt mer sultne og dermed også spise litt mer.
Merk for øvrig forskjellen mellom kaffe og koffein. Det hevdes fra usikre jungeltrommer at det er kaffe som gjør deg sulten og ikke selve koffeinet. Dette fordi ikke-kaffeprodukter som inneholder koffein ikke skaper samme sultfølelse som kaffe gjør.
Det er ikke lenge siden noen svenske forskere fant ut at det farlige kreftfremkallende stoffet akrylamid fantes i blant annet potetgull og pommes frites. Og kaffe. Og selv om det er minst akrylamid i kaffe, er det likevel vår hovedkilde til fy-fy-stoffet. Vi drikker jo så mye. Statistisk sett dør visstnok derfor 12 mennesker årlig av kaffe. Kaffeglad (eller gal?) som jeg er, melder jeg meg derfor som frivillig kaffekamikaze. Lykken er å dø av akrylamid.
