Elektrisk krefter: ladninger av ulike type- positive ladninger og negative ladninger- virker på hverandre med tiltrekkende elektriske krefter. Ladninger av lik type frastøter hverandre.
Elektrisk ladning
Ladning er en grunnleggende størrelse- vi kan ikke si hva ladningen er, men bare hva de gjør. Ladningen skaper elektriske krefter. Det er samme måte med elektriske krefter som med tyngdekrefter. Kreftene som holder jorda i bane rundt sola, er knyttet til det vi kaller massemassen til legeme er også en slik grunnleggende størrelse som ikke kan forklare ved hjelp av andre størrelse eller begreper. Et elektron har ladning, og det har masse, og ingen av dele kan skapes vekk.
Bevaringsloven for ladning: Innenfor et lukket system er summen av elektriske ladning konstant. Bevaringsloven gjelder alltid i alle sammenhenger.
Den minste ladningen som er målt, er ladningen til et elektron og et proton. Denne ladningen kaller vi for elementærladningen. Det viser seg at når vi måler ladningen, opptrer den alltid som et helt antall elementærladninger, positiv eller negativ. Vi sier at ladningen er kvantisert. Ladningen er kvantisert: når vi måler ladning, opptrer den alltid som et helt antall ganger elementærladningen, eten den er positiv eller negativ.
Enheten for ladning
SI enheten for elektriske ladning er Coulomb, C.
Elementærladningen har verdien q = e = 1,60*10-19 C.
Elektrisitet ved kontakt og ved gnidning
I faste stoffer er det ytterste elektronet eller de to-tre ytterste elektronene i hvert atom så løst bundet at elektriske krefter kan rive dem helt løs. Staven og katteskinn er elektriske nøytral, men når vi gnir dem mot hverandre, ville staven miste elektroner og blir positiv, men katteskinn fikk elektroner og blir negativ.
Elektrisk felt
I metaller er ytterelektroner i hvert atom så løst bundet at de flytter seg ganske fritt i metallet. Resten utgjør gitter. Disse atomene vibrerer i faste plasser. Det er ytterelektroner som gjør at metaller egner seg godt til å lede elektriske strøm. Derfor kaller vi dem ledere. De ganske frie ytterelektroner i ledere kaller vi ofte ledningselektroner. Hvis vi med metalledere (ledning) kopler sammen et batteri nog en lyspære, begynner lampen å lyse. Det skyldes elektriske strøm som går gjennom batteriet, ledningene og glødetråden i lampen. Det er ledningselektroner som beveger seg når det går strøm i en metallisk leder.
Når ledningen er en del av krets som er koplet til et batteri, sier vi at det er elektrisk felt i ledningen- det er dette feltet som gjør at ledningselektronene blir satt i bevegelse. Elektriske ladde legemer som er i et elektrisk felt, blir påvirker av en elektrisk kraft, akkurat som legemer som blir påvirket av tyngdekraft.
Elektriske feltstyrke, E, har retningen som positiv ladd partikkel. Elektroner i lederen beveger seg i motsatt retningen av det elektriske feltet.
Elektrisitet spenning og arbeid
Elektriske strøm oppstår når elektriske krefter flytter ladninger og dermed gjør arbeid. Det viktigste handler om energioverføring og utnytting av energi o form av elektrisk strøm, og om elektriske komponenter og apparater som er koplet sammen i kretsen. Spenning og voltmeter.