I 1885 vedtok stortinget at bokmål og nynorsk skulle være likestilte i skolen, og har helt siden da har det vært en hissig debatt. Mange er imot at vi skal lære to versjoner av samme språk, mens andre holder fast ved at nynorsk er en del av den norske kulturarven, og at det slett ikke er så ubrukelig som noen tror. I denne teksten skal vi gå nærmere på for og imot nynorsk i skolen, og hvorfor vi har det.
Få elever lærer nynorsk ordentlig på skolen, mange sliter og får dårlige karakterer. Snittet på sidemålseksamener i grunnskolen fra 2016 ligger på 3,2, dette er det laveste snittet i skriftlig eksamen. Hvis vi ser på hovedmål ligger snittet på 3,6, som er nest lavest. Det er en forskjell på nesten en halv karakter. Muligens ikke en så veldig stor forskjell, men kanskje det at vi lærer to språk gjør at vi ikke får tid til å lære begge språkene ordentlig, og at derfor begge snittene er ganske lave. Men forskning viser også at folk blir mer språkdyktige om man lærer to språk delvis, enn étt flytende -så kanskje det er andre årsaker.
Fordi mange har vanskeligheter med nynorsk, mener noen at i stedet for sidemålsundervisning, burde vi bruke tid på ting vi virkelig har bruk for, som engelsk eller matte. Fremskrittspartiet mener også at det skal være valgfritt om man vil ha sidemål eller ikke. Uansett er dårlige karakter en av hovedårsakene til at mange er så imot nynorsk i skolen.
Ivar Aasen la i veldig mye arbeid da han grunnla nynorsken. Skal vi bare la språket dø ut? I en artikkel som Aftenposten skrev i 2011 er det en tydelig mening om at nynorskens tid er over (se kilder; «La nynorsken dø»). Men vi er nå i 2016, og nynorsken lever enda, i en viss grad. For i motsetning til de jeg har skrevet om tidligere, er det er andre som holder fast ved at nynorsk er en stor del av den norske kulturarven, og derfor må bevares som en levende ressurs. De mener også at nynorsk er et språk som er «mer» norsk enn bokmål, fordi det er basert på norske dialekter. Og da er det egentlig naturlig at vi bruker nynorsk i stedet for bokmål, som bare er en fornorsket versjon av dansk.
For hvis sidemålsundervisninga forsvinner i fra skolesystemet, vil de fleste skoler velge bokmål som hovedmål framfor nynorsk. Det vet vi ganske sikkert fordi bare 12,39 % (2014 – 2015) elever har nynorsk som hovedmål i grunnskolen. Og da er frykten stor for at nynorsk skal forsvinne som skriftspråk.
Hvorfor sliter egentlig mange med nynorsk? De fleste vil si at elevene er lite motiverte til å lære nynorsk og har en dårlig innstilling. Men det er faktisk elever som virkelig prøver å lære nynorsk som har vanskeligheter også. Når vi lærer nynorsk er det nesten bare pugging av grammatikk skrivemåter, og gloser. Det er ikke rart flere elever er lei nynorsk. Det er en ganske tung måte å lære på, og det krever en stor innsats og interesse for å lære det.
Vi har et kapittel om nynorsk rundt en gang i året. Da har vi omtrent en måned på å repetere grammatikken. Veldig mange glemmer alt fra gang til gang fordi vi går så fort igjennom temaet. Så det er kanskje ikke innstillinga til elevene, men det at rett og slett ikke er alle klarer å lære alt på denne måten. Vi kunne ha blandet nynorsk inn i andre temaer i norsk, så vi får brukt det mer, og ikke glemt så mye til neste gang. Fokuset bør være på langsiktig pugging. For hva er vel vitsen med å lære nynorsk hvis vi glemmer alt før vi kommer uti arbeidslivet? Fra et annet synspunkt er det kanskje bra at vi går fort igjennom stoffet, slik at vi får bedre tid til andre ting.
Om nynorsk er ubrukelig eller ikke, er et dilemma. Du tror kanskje at du aldri får bruk får nynorsk etter videregående, men det er mange yrker der du må kunne nynorsk. For eksempel må du kunne utale nynorsk hvis du er skuespiller og manuset er skrevet på nynorsk, du må kunne skrive på nynorsk hvis du er journalist. 10 % av f. eks Bergens Tidene skrives faktisk på nynorsk. Og lærere må kunne nynorsk for å kunne lære det bort. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har regnet ut at en halv million arbeidsplasser krever at du kan nynorsk. Du vet jo ikke hvor du skal jobbe i framtiden, så det kan godt hende at trenger å kunne språket.
Så i det hele er nynorsk er et svært omtalt tema, der alle har ulike meninger om saken. Vi vet at mange har vanskeligheter med nynorsk, og får dårlige karakterer. Om dette skyldes lite motivasjon på grunn av pugging og repetering, er vanskelig å si, og varierer nok fra person til person. Nynorsk kan dø ut som skriftspråk hvis vi ikke tar godt vare på det. Men om vi bør ta vare på nynorsken eller ikke, og hvor vidt vi får bruk for det, er det forskjellige meninger om. Nå håper jeg du har fått et innblikk i nynorskdebatten, og kanskje gjort deg noen tanker om temaet selv.
Kilder:
http://www.globalskolen.no/web/PageND.aspx?id=1542722
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Ma-alle-ha-nynorsk-pa-skolen-110271b.html
http://malungdom.no/nynorsk/sidemal/5-gode-grunnar-til-laere-sidemal/
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/La-nynorsken-do-234066b.html
http://www.riksmalsforbundet.no/nye-tall-for-spraket-i-den-norske-skolen/