Buddhismen er en nesten 2500 år gammel religion som oppstod i Nord-India. Religionen setter karma, gjenfødsel og nirvana øverst. Buddhismen har i hovedsak tre hovedretninger; theravada, mahayana og vajrayana. Hva er egentlig forskjellene mellom disse retningene? Den buddhistiske troen blir ofte sammenlignet med den hinduistiske troen. Er det noen likhetstrekk mellom buddhismen og hinduismen? Dette skal jeg se nærmere på.
Buddhismens grunnlegger var Siddharta Gautama, som ofte bare blir kalt Buddha. Han var opprinnelig en prins, men forlot det flotte livet sitt palasset for å bli en munk. Han oppnådde oppvåkning, og ble derfor en Buddha.
I dag finnes det rundt 550 millioner buddhister i verden, og buddhismen er derfor en av de store verdensreligionene.
Theravada-buddhismen er den eldste av de tre retningene. Den følges mest i Sør-Asia; i Thailand, Burma, Laos, Kambodsja og Sri Lanka. Theravada betyr ”de eldstes lære”, og denne retningen har lagt stor vekt på buddhismens lære og munkeliv. Munkene har en sentral plass i theravada-buddhismen, og målet til de fleste er å bli munk i et annet liv, for å oppnå nirvana. Denne retningen mener nemlig at kun munker kan oppnå nirvana. En munk som har fått til dette, kalles en arhat. Dette har gjort at religionen har blitt mye kritisert, både for å ha et budskap om frelse for kun de utvalgte, men også å bare være opptatt av religiøse spørsmål. Denne troen mener at hvis du gjør gode gjerninger mot munker, vil du få god karma tilbake. I dag finnes det omkring 120 millioner theravada-buddhister.
Mahayana-buddhismen er den største buddhistiske retningen. Den er mest populær i Øst-Asia; i Kina, Vietnam, Korea og Japan. Mahayana betyr ”den store vogna” og retningen legger stor vekt på at alle kan oppnå nirvana, ikke bare munker. Mahayana-buddhister kaller ofte theravada for hinayana, som betyr ”den lille vogna”. Dette fordi de mener theravada ikke har plass til alle, og favoriserer munkene for mye. For en mahayana-buddhist er målet å bli en bodhisattva, en munk som har oppnådd nirvana, men velger å bli født på nytt for å dele sin innsikt og visdom med andre. Mahayana-buddhismen tilber mange buddhaer og bodhisattvaer, og disse holder til i forskjellige himmelverdener. Å bli gjenfødt i en slik himmelverden, hvor en buddha eller bodhisattva holder til, kan være en måte å oppnå nirvana på. En av disse buddhaene er Amitabha Buddha. Han holder til i himmelverden som kalles; ”det rene land”. Derfra er det lett å oppnå nirvana. En annen kjent skikkelse er Maitreya, som betyr ”den vennlige”. Maitreya tilbes spesielt i Kina og Vietnam, og er kjent som fremtidens buddha. Maitreya skal visstnok gjenfødes i en tid det vil være lett for mennesket å oppnå nirvana. I dag finnes det hele 400 millioner mahayana-buddhister.
Vajrayana er den minste av de tre retningene med rundt 30 millioner følgere. Den er egentlig en retning innenfor mahayana-buddhismen. Vajrayana er mest utbredt i nord; i Tibet, Bhutan, Mongolia og områder i Nord-Kina. Vajrayana betyr ”diamantvogna” og legger vekt på sannheten om det opplyste mennesket. Vajrayana ble spesielt kjent gjennom Dalai Lama, en åndelig veileder. Dalai betyr ”hav av visdom”, og Lama betyr ”lærer”. For å oppnå nirvana må man ha hjelp av en åndelig veileder. Dagens øverste Dalai Lama ble født i Tibet i 1935, men har siden 1959 levd i eksil i Kina, etter Kinas okkupasjon av Tibet. Dalai Lama har gjort vajrayana-buddhismen kjent på en folkelig måte, og dermed fått denne retningen spredd til vesten. Han fikk i 1989 Nobels fredspris for å jobbe for Tibets frihet.
Noen av likhetene mellom de tre retningene er at de alle er mest utbredt i Asia. Dette er naturlig, da de har sin opprinnelse her, og alle er retninger ut fra samme religion.
En annen viktig likhet er at Buddha spiller en ganske sentral rolle i alle retningene, og de tilber alle Buddha. Dette er jo ganske grunnleggende for buddhismen generelt, og jeg tenker at det derfor er en av grunnene til Buddhas sentrale rolle.
Noe annet de forskjellige retningene har til felles er at de mener oppvåkning er bra, og de jobber alle mot dette.
Selv om det er en del likheter mellom retningene, har vi også en del forskjeller.
I mahayana er det mulig for alle å oppnå oppvåkning, mens i theravada kan kun munker og nonner oppnå oppvåking. I vajrayana er oppvåkning mulig for alle som har fått hjelp av en Dalai Lama.
I theravada er målet å bli en arhat, mens i mahayana og vajrayana er målet å bli en bodhisattva.
Theravada-buddhismen ser på Buddha som en opplyst lærer, mens i mahayana ses han på som en uendelig rekke av gudommelige buddhaer, og i vajrayana ses Buddha på som en universell ur-buddha som viser seg i mange buddhaer.
Det er også forskjeller på hva tilhengere av de ulike retningene gjør i hverdagen. Theravada-retningen har meditasjon og strenge leveregler for munker, lekfolket har de fem bud. I Mahayana har lekfolket meditasjon, og bønn til buddhaer og helgener, mens i Vajrayana ha de religiøse ritualer.
Theravada er jo den eldste retningen, og denne oppstod på 200-tallet f.v.t. i India og på Sri Lanka. Mahayana oppstod på 100-tallet som kritikk på den gamle theravada-buddhismen, og vajrayana oppstod på 500-tallet, som en retning innenfor mahayana. De tre retningene kommer overens, men har noen uenigheter. Blant annet så mener jo mahayana at theravada ikke har plass til alle og kun velger noen utvalgte. Allikevel har de tre retningene mye til felles, og mener mye av det samme.
Buddhismen generelt blir jo ofte sammenlignet med hinduismen. Dette er nok siden begge religioner er utbredt mest i Asia, og det finnes en del likhetstrekk.
Blant annet så har begge religioner stor tilhørighet til India, og de har begge sitt utgangspunkt her. India er det viktigste landet for begge religioner.
Begge religioner har templer som sitt hellige bygg, hvor de går for å be.
De har begge hellige skrifter når de ber. Buddhismen har blant annet Tipitaka, og hinduismen har blant annet vedaene.
Karma er et viktig begrep i begge religioner, og de lever etter troen på karma. Karma betyr at alt du gjør vil få konsekvenser i det neste livet. De fleste buddhister og hinduister lever derfor et godt liv, og følger levereglene.
Meditasjon og Yoga brukes i begge religioner.
Både buddhismen og hinduismen mener all verdens ondskap er skapt av mennesket. Dette er spesielt viktig, da det er et viktig punkt for å oppnå oppvåkning.
Det er jo som sagt mange likheter mellom buddhismen og hinduismen, men det er også mange ulikheter.
I hinduismen har de mange guder, mens i buddhismen tror de ikke på noen gud.
Hinduismen tror på at det finnes en evig sjel i mennesket, mens buddhismen mener ingenting varer evig.
Det er ingen bestemt grunnlegger av hinduismen, buddhismen har Siddharta Gautama som sin grunnlegger.
Meditasjon finnes jo i begge religioner, men hinduister mediterer for å komme nærmere Gud, buddhistene mediterer for å få et bedre syn på verden.
I buddhismen mener de at alle mennesker er like mye verdt, mens i hinduismen har de et klassesystem som kalles kastesystemet. Dette systemet er forbudt mange steder nå, men har tidligere vært flittig brukt.
Det er mulig å bryte ut av gjenfødsler i begge religioner, men i hinduismen kalles dette moksha, og i buddhismen kalles dette nirvana. Her er det jo riktignok det samme, bare navnene som er forskjellige.
Hinduismen har fem veier å følge for å oppnå frelse, mens buddhismen har åtte veier å følge.
Buddhismen er altså en mangfoldig og stor religion. De ulike retningen har mange likheter, men også mange forskjeller. Religionen er gammel, og i hovedsak utbredt i Asia. Den sammenlignes ofte med hinduismen, og deler en del likhetstrekk, men det er også store forskjeller på religionene. Religionen går ut på å leve så bra som mulig, for å få et fint liv da du blir gjenfødt. Karma er sentralt i religionen, og gjenfødsel er viktig. Selve religionen går jo i hovedsak ut på å oppnå nirvana.
Kilder:
http://hinduismebuddhisme.blogspot.no/2011/12/oppgave-2-hinduismen-og-buddhismen.html
https://snl.no/buddhisme#menuitem1
https://prezi.com/0bzhpyq1_a4e/theravada-mahayana-og-vajrayana/
http://folk.uio.no/jonv/relsider/rel1b29.htm
Horisonter 9