“Ja, hva er det egentlig som gjør deg til en Nordmann?” Var et spørsmål jeg fikk av vår kjære norsklærer. Og, de fleste ville vel forventet et langt svar om den enorme stoltheten som vekkes i deg når du står på toppen av et fjell, i en strålende soloppgang, med hele familien lykkelig bak deg. Oqg alle spiser pinnekjøtt samtidig som dere synger nasjonalsangen ikledd full bunad og langrennski.
Men nei, jeg vil heller fortelle om skiturer uten ende, misfornøyde og snørrete småunger som lunter av sted i sneglefart fordi de mye heller vil være hjemme og spille på Ipad’n, lungebetennelse og forfrysning på fingertuppene bare fordi det var så sykt viktig å komme seg avsted til de “solfylte” skibakkene, nå mens det enda er snø ute, at man enda ikke har rukket å kjøpe luene og hanskene på mystisk vis forsvinner sporløst iløpet av sommeren (Ikke at det er så spesielt akkurat, det er jo Norge vi snakker om, så fenomenet er vel større når det IKKE er sytti centimeter med isete og glatt snø som dekker hver kvadratcentimeter av vårt land.)
Bål som ikke vil tennes opp, og som derfor resulterer i kalde pølser med lompe og ketsjup. Dette nytes da på en blåfrossen rumpe som sitter i snøen fordi lillebror ikke hadde pakket sitteunderlag selv, og fikk “overraskende” nok, fullstendig abstinenser pga dette. Og selvfølgelig Falling. Jeg kan ikke minnes en eneste av disse skiturene vi nordmenn er så kjent for som ikke har resultert i “nesten brudd” av armer og bein fordi man alltid skal gå littegrann fortere, som har resultert i en kraftig avsporing, etterfulgt av en mølje av kroppsdeler. Og ingenting av dette kan vel eksistere uten den nesten selvsagte SNØSTORMEN som bare “plutselig” dukker opp, etter rundt fem minutters reise, for man kan da umulig nyte vinteren uten å ha så mye snø rundt seg at snøflak trenger inn i steder som ikke skal nevnes.
Men men, alt er vel greit, for man får jo lagt ut et bilde av familien på Facebook, så alle kan se at dere ikke er fullstendig mislykkede og bare sitter hjemme foran tv’n. “Nei nå, nå lever vi dere!” sier pappa, mens han drikker av iskald kaffe og rister som den gamle tørketrommelen som vil få en enorm jobb når vi kommer hjem. Eller… hvis vi kommer hjem da, for alt vi vet kan vi alle fryse ihjel, snø ned, eller bli spist av ulv, og som om det ikke er nok er man i overhengende fare for å bli utsatt for en ukelang hyttetur på den “vakre” familiehytten på Langtbortigokk fjellet. men ja, nok om våre kjære fjell og daler, jeg kan jo fortsette i timevis om dette, men det er andre ting som gjør deg til en Nordmann, Ta for eksempel å kaste bort massevis av tid hver eneste uke for å lære en versjon av Norsk, hvor den eneste funksjonelle forskjellen er utløpsdatoen. du gjettet riktig, det er Nynorsken som nå står i fokus, vet du ikke hva dette er så kan du forestille deg at satan og Ragnarokk hadde en litt vel beruset kveld, som endte på “tidenes mest behagelige” spikermatte som finnes, og at Nynorsken er utfallet, så får du nok de fleste assosiasjonene som jeg opplever når jeg hører det forhatte ordet. Det er så utrolig forvirrende, og det eneste jeg NOENSINNE kommer til å bruke det til er å skrive den forbannede eksamensoppgaven, som jeg selvfølgelige bare MÅTTE bli trukket til å ha, ikke at det hjelper noe særlig med disse timene som er kastet bort, en svak treer får jeg da uansett.
Men jeg mener, ting ordner seg nok til slutt, jeg kan jo bare komme hjem, sette meg foran PC’n og skrive et kjempelangt innlegg på TB’s brukerforum om hvordan “”innvandrere tar over” Norge, og gjør “skoleverket ubrukelig.” og bruke resten av kvelden på å benekte alle mulige slags fakta som disse utledningsdyrkerne sender mot meg, “Det er jo faen meg jeg som har rett ikke sant?” mumler jeg til meg selv mens jeg setter Grandiosaen i ovnen og tuner inn til nytt på nytt.