Flere og flere mennesker i verden forsøker å ta selvmord og selv om mange mislykkes, er det også mange som klarer det. Det er mange grunner til at folk tar selvmord, og de fleste om gjør det er i psykisk ubalanse. De fleste som prøver å ta selvmord gjør det for å slippe vekk fra smerten de har. En smerte som er så stor at de ikke orker å leve. Mange gjør det også fordi de ikke ser en annen utvei. De ser ikke et lys i enden av tunnelen. Fordi de ikke orker å leve og da velger å ende livet sitt for å få dem til å slippe dette, blir det da en egoistisk handling?
Som sagt så kommer de fleste selvmordsforsøkene av at man vil slippe den smerten man har inni seg. Særlig mennesker med depresjon har det sånn. «Depresjon er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon» - psykologforeningen. Mange har en kamp inni seg som de fleste ikke kan se. «Du kjemper en utmattende kamp mot deg selv». For mange ser det ut som om de har tapt denne kampen, og i stedet for å fortsette, gir de opp, så de ikke trenger å føle mer smerte.
Mange mener at dette er en egoistisk handling. At de ikke tenker på noen andre enn seg selv. Den som tar livet sitt, etterlater mange i en trist situasjon. Den som dør kan være barnet til en mor, et søsken, en forelder, en venn. De vil savne den personen og aldri kunne se den igjen. Mange bebreider seg selv for at den personen tok livet sitt. De tenker at hvis de bare hadde gjort det og det, ville alt vært bra. Det er mest på grunn av de personene som blir igjen, at selvmord blir sett på som en egoistisk handling.
Selv om det er en brutal ting, burde man se det fra deres perspektiv. De har det vondt. De har vonde tanker. Mange tror at de ikke har noen som bryr seg, det er da enklere for dem å ta livet sitt, siden de tror de ikke etterlater noen. Det mange ikke vet er at nesten alle som tar selvmord, ikke vil ende livet sitt, men de vil ende smerten.
De fleste selvmordene kommer helt uforventet. De pårørende har ofte ingen anelse om hvordan de hadde det. De som har det vondt, gjemmer ofte smerten sin. Mange tenker da hvorfor. Se for deg; du har et barn, du oppdro hen og elsker hen. Du har gjort alt for at vedkomne skal ha det bra, og så finner du ut at den personen har det så vondt inni seg at den ikke ønsker å leve. Barnet ditt, som du elsket og gjorde alt for, vil ikke leve. Det er en forferdelig følelse, og man tenker lett at det er ens egen skyld. På grunn av denne skyldfølelsen holder folk denne smerten inne. For å beskytte sine kjære. «Jeg tror de tristeste personene alltid prøver deres beste for å gjøre andre glade fordi de vet hvordan det er å føle seg helt verdiløs og de vil ikke at andre skal føle seg sånn»- Robin Williams. Mange tenker på hvem de etterlater, men noen ganger er smerten inni dem verre.
Ifølge folkehelseinstituttet, registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge hvert år og ca. 900 000 i verden hvert år, ifølge studymedicineeurope.com. Det blir antatt at det er 10 ganger flere selvmordforsøk. Selvmord er for mange, ikke egoistisk, men feigt. Det å gi opp i stedet for å kjempe imot. Det er mange måter å få hjelp på, f.eks. ved å snakke med lege, psykolog, helsesøster osv. Det kan være litt vanskelig å få profesjonell hjelp i dagens samfunn pga. ventelister eller praktiske forhold, f.eks. at man bor langt unna. I tillegg er det mange som ikke får ordentlig hjelp, fordi deres tilfelle ikke er for «alvorlig» til å få profesjonell hjelp. Mange forklarer deres situasjon til lege og vil f.eks. bli lagt inn, men lege mener det ikke er nødvendig. Men mange er redde for hva de kan gjøre når de er alene. De kan finne på å skade seg selv eller i verstefall ta selvmord. Samfunnet burde bli bedre til å ta vare på de med slike problemer.
En annen grunn til at folk tar selvmord, er rusmisbruk. I dagens samfunn er det dessverre veldig lett å komme på feil kjør. Overalt er det folk som tar ting i drikken din eller at bekjente presser en til å prøve ulike rusmidler. Man blir fort avhengig og for mange går det så langt at de blir blakke, ikke har noe sted å bo og ikke har nok viljestyrke til å fortsette livet. Mange begynner også med rus for å dempe andre smerter. Hvis man gjennomgår en vanskelig tid er det for mange en mulighet å ta noe for å ikke føle. I tillegg, når en tar rusmidler får man ofte en nedtur etter en opptur, og tar derfor mer igjen for ikke å miste den gode følelsen. Til slutt vil ikke rusen bli like god og man får en trang man ikke klarer å slokke og tar da livet sitt.
Folk som tar selvmord gjør det for å ende smerten de har inni seg. En smerte som er helt uutholdelig. Det er mange som blir etterlatt etter et selvmord og mange tenker derfor at selvmord er en egoistisk handling. Det er kanskje feigt, fordi man velger en enkel utvei i stedet for å kjempe imot. Det er uansett viktig å se det fra deres perspektiv, der de har det så vondt at de ikke ønsker å leve. At det å leve er så ille at de ikke orker å være blant de levende lenger. Hvis man gjennomgår noe som dette, burde man oppsøke hjelp. Få hjelp til å finne nye kampstrategier og vinne krigen mot seg selv.
Kilder:
· Linn Thea Ryd
· https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/selvmord-og-selvmordsforsok---fakta/
· https://www.studymedicineeurope.com/ (Har sammenliknet med andre kilder)
· Robin Williams
· http://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-depresjon
· https://www.facebook.com/groups/206924002711029/