Bladene svever ned på den gjørmete bakken. Røde, grønne, brune. Bare nåletrærne står igjen påkledde. Hun er ett fossefall i skogen. Ett fossefall av tårer og blod. Blodet renner nedover armene og bena, og tårene har funnet veien nedover kinnene hennes. Det skulle ikke gå så langt. Det var bare en lek. Og er man med på leken må man tåle steken.
Hjertet hennes dundrer nesten ut av brystet hennes. Hun må forsvinne. Men hun har ingen superkrefter, og er ingen superhelt, bare en normal jente. Bare Jossan. Og Jossan er veldig, veldig redd.
Bort fra den vesle hytta med ett rødt lys i det øverste vinduet. Bort fra brønnen Anita falt ned i. Bort fra mannen i skogen. Mannen som tilbød dem pepperkaker, om de lekte med ham.
Hun løper fortere og fortere, men han kommer bare nærmere og nærmere. Over stokk og stein, langt inn i den mørke skogen. Der trærne som har sett verden forandre seg gjennom hundrevis av år, står. Mosebelagte og kronglete.
Grenene pisker mot huden hennes, og smerten iler opp gjennom hele den mørbankede kroppen. Han har omgjort henne til ett lerret. Ett lerret med vakre merker i både blå, lilla og gult løpende om hverandre.
``Hvor skal du løpe? `` Han tar tak i den en gang hvite kjolen hennes, og holder henne galant fast. Det er som kvikksand. Desto mer hun kjemper, desto hardere holder han henne fast.
``Du drepte henne`` Jossan kjenner blodsmaken og kvalmen presse seg oppover samtidig. Hun kunne ha dusjet pepperkakemannen i den allerede halvfordøyde frokosten sin.
Alt forsvinner. Hun ligger helt stille, med nåler i armen og ett vannglass på en ukjent pult. Trærne er blitt erstattet med hvite vegger, og en stikkende lukt av desinfeksjonsmidler.
I sengen ved siden ligger Anita, koblet opp til en maskin som måler hjerterytmen hennes. Den er stabil. Hun puster, og det ravnsvarte håret hennes er ikke lengre ett kråkereir.
Han er borte. Men leken hadde gått for langt, når kniven og brekkjernet ble med. Og det isende vannet i brønnen.
Og hun kunne ikke løpe fra den tyngende samvittigheten. Seg selv. Selv ikke utkledd som en mann i slitte Nike joggesko og ustelt hår. For det var henne som løp fra seg selv ute i skogen.