Det enorme universet
Vi mennesker bor på Jorda, også kalt Tellus eller den blå planeten. Jorden er den eneste planeten vi vet om som har levende skapninger på seg.
Selv om jorden har en diameter på ca. 12 750 km, er den bare den femte største planeten i våres solsystem. Solsystemet våres består av 8 planeter: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Alle planetene sirkulerer rundt solen, som er stjernen i midten av solsystemet. Hvis vi ikke hadde hatt solen hadde det ikke vært noe liv på Jorda.
Solen er en middels stor stjerne, det finnes stjerner som er mindre og stjerner som er større enn solen. Selv om den bare er en middels stor stjerne, har den en diameter som er 109 ganger så stor som Jorda sin! Sola er enorm, men de største stjernene kan være opp til hundre ganger så store som sola! Stjerner dannes ved at gass og støv gnisser mot hverandre, i denne reaksjonen dannes det ekstremt mye varme på grunn av all friksjonen. Hvis alt dette samles til en stor glødene kule av gass, får vi en stjerne.
Solsystemet våres er en del av galaksen våres, Melkeveien. Melkeveien er en galakse som består av mer enn 200 milliarder stjerner! Det vil si at hvis man skal telle alle stjernene i melkeveien tar det 6394 år! Hvis man hadde startet å telle 1000 år før oldtidens Egypt oppsto, og ikke hadde sovet eller tatt pauser, hadde man snart vært ferdig! Melkeveien er det man kaller en spiral-galakse, det vil si at den består av en kjerne og spiralarmer som slepes rundt i en spiralform. I kjernen er det tett imellom stjernene, mens stjernene ligger lengere fra hverandre i armene. Sola ligger i Orion-armen, som du kan se på bildet.
Nå når du vet hvor stort universet er, vil du kanskje tro at det er hele universet, men sånn er det ikke. Det finnes mange galakser. Melkeveiens nabogalakse heter Andromedatåken. Du kan så vidt se den som en liten prikk på stjernehimmelen, selv om den består av flere milliarder stjerner! Melkeveien og Andromedatåken er en del av en galaksehop med 28 andre galakser! En galaksehop er en samling med galakser. De største galaksehopene kan bestå av flere tusen galakser! Galaksehoper er igjen samlet i superhoper, som består av flere galaksehoper!
Solsystemet
Nå som du har lest litt om solsystemet, solen og universet, kommer det litt om alle planetene i solsystemet.
Merkur
Merkur er den minste planten i våres solsystem, den er også den planeten i solsystemet som ligger nærmest sola. På grunn av at Merkur ligger så nærme sola er det veldig varmt der om dagen: temperaturen kan komme opp i 430 grader celsius. Fordi Merkur ikke har noen atmosfære, blir det iskaldt på natten igjen. Da synker temperaturen til 180 kuldegrader. Det er umulig med liv på Merkur fordi det er for kaldt på natta og for varmt på dagen. Man kan sjelden se den fordi den ligger nærmere sola enn oss, så vi blir bare blendet av sola. De eneste gangene man kan se den er like før soloppgang eller rett etter solnedgang.
Venus
Venus var en av de første planetene som ble oppdaget. Dette er fordi den er så lett å se. Den blir ofte kalt morgenstjernen eller aftenstjernen fordi man bare kan se den etter solnedgang eller før soloppgang. I gamledager trodde man at det var to forskjellige planeter; den som man så på morgenen og den man så på kvelden. Nå vet vi at det er den samme begge gangene.Venus er en av de planetene du ikke vil dra på besøk til. Dette er fordi trykket er 90 ganger så stort som på Jorden, det er like mye som 1 km under vann på Jorda. I tillegg til at du ville bli most av det enorme trykket, ville du også bli kvalt på grunn av mangel på oksygen, stekt av varmen og løst opp i syre av regnet.
Mars
Mars er den planeten som er utenfor Jorden, altså den fjerde planeten. Det er vanlig å kalle Mars den røde planeten, dette er fordi mye av overflaten er dekket av rød sand og rødt støv. Mars er den planeten som ligner mest på Jorda. Noen ting som ligner er for eksempel rotasjonstiden, som nesten er helt lik. Temperaturen er også ganske lik, det er bare litt kaldere på mars. På grunn av at temperaturen er så lik, er det mange forskere som tror og har trodd at det finnes liv der. Nå vet vi at det sannsynligvis ikke finnes liv på overflaten fordi det ikke er flytende vann der. Det er noen som tror at det er liv under bakken på mars, fordi der kan det hende at det finnes flytende vann.
Jupiter
Jupiter er det planeten fra sola og den største i vårt solsystem. Den består av hydrogen. Den er 778 500 000 km unna sola. Jupiter er mer en dobbel så massiv som alle de andre planetene til sammen! Det vil si at hvis man hadde satt alle de andre planetene sammen, og doblet vekten deres, hadde Jupiter vært tyngre enn dem! Det er ca. -120 grader på Jupiter. På grunn av det, og på grunn av at Jupiter er en gassplanet, er det umulig med liv på den. Det er derimot mange som tror det finnes liv på en av de 63 månene dens: Europa. Europa er dekket med is på overflaten, og det er noen forskere som tror at det kan befinne seg et stort hav under all isen. Hvis det er et hav der kan det være liv der. NASA sier at de vil sende et fartøy dit, men de har ikke nok penger til prosjektet ennå.
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen. Den er den nest største i vårt solsystem. Saturn er oppkalt etter den romerske guden Saturn. Kjennetegnet til Saturn er ringene dens. Saturns ring består av 9 sammenhengende hovedringer og 3 usammenhengende bruer som er lagd av ispartikler. Og det er ganske mye stein og støv. Saturn har 62 måner som går rundt planeten av disse har 53 navn. Men det er også veldig mange dvergmåner rundt Saturn. Titan er den største månen til Saturn og det er også den nest største månen i solsystemet vårt. Omløpstiden til Saturn er 30 år og temperaturen på Saturn er ca. -180 grader.
Uranus
Den nest ytterste planeten i våres solsystem heter Uranus. Det som gjør Uranus så spesiell, er at den spinner sidelengs i forhold til solen og resten av solsystemet, som du ser på bildet under. Det vil si at det nesten ikke er noen forskjell på hvor lyst det er på dagen og natten. Hvis man bor på sydpolen på Uranus og det blir vinter, da blir det helt mørkt. Det tar 42 år før det blir sommer og lyst igjen! Ingen vet hvorfor det er sånn, men forskerne tror at den kanskje har blitt truffet av en meteor en gang i tiden. En annen ting som forskerne har funnet ut om Uranus, men som de ikke vet hvorfor, er at det er varmere ved ekvator på Uranus en det er på polene (Nordpolen og Sydpolen). Dette er rart fordi polene er like nærme sola og får like mye lys som ekvator. Uranus er den kaldeste planeten i solsystemet
Neptun
Neptun er ca. like stor som Uranus. Den er 30 ganger så langt fra solen som det jorden er. Fordi den er så langt unna solen bruker den hele 165 år på å rotere rundt solen en gang. Neptun er kjent for å være en veldig mystisk planet, og det er veldig mye vind på den og ofte store stormer. Voyager 2 er det eneste romfartøyet som noen gang har besøkt Neptun. Den passerte ca. 4800 km over nordpolen til Neptun i 1989.
Jorden
Jorden er den planeten vi bor på. Månen går i bane rundt Jorda og er Jordas eneste måne. Man kan lett se månen på stjernehimmelen og noen ganger på dagen. Jorden er den eneste planeten i solsystemet der liv er mulig. Det er mange grunner til at liv bare er mulig på jorden, noen av dem er:
· Jorden har en atmosfære. Uten atmosfæren vår hadde vi ikke kunnet puste, så alt liv som ikke er under vann ville ikke ha vært mulig. Atmosfæren beskytter oss også mot kometer, hvis den ikke hadde gjort det, hadde livet under vann også vært umulig.
· 71% av jordens overflate er dekket av vann. Det var i vannet livet oppsto, og alle levende skapninger er avhengige av vann.
· Jorda har en temperatur på mellom 0 og 100 celsius. Selv om det noen ganger blir minusgrader, holder mesteparten av Jorda en temperatur som er imellom 0 og 100 grader. Grunnen til at denne temperaturen er så perfekt er at da er vannet flytende, og som sakt tidligere er ikke liv mulig uten flytende vann.
Årstider
På Jorda har vi årstider: sommer, høst, vinter og vår. Men hvorfor har vi egentlig disse årstidene? Grunnen til at vi har årstider er at Jorda ikke spinner helt rett i forhold til banen dens rundt sola. Da skjer det samme som det skjer på Uranus. Det som skjer på Jorda er ikke like «dramatisk» som det som skjer på Uranus, fordi Jorda ikke ligger like sidelengs. Når det er vinter står jorden i en annen posisjon i forhold til solen, enn den gjør på sommeren. På vinteren i Norge er norddelen av jorden vendt bort fra sola, mens sørdelen er vendt mot sola, da er det sommer i landene i sør.
Grunnen til at det er så mye kaldere på vinteren i Norge er at da er Norge lengere mot nord enn det er om sommeren, det kan du se på den første illustrasjonen. Strekene skal forestille «solstråler». Du kan se at der Norge er midt på dagen på vinteren, er det færre solstråler i forhold til hvor stort området det er. Da blir det kaldere fordi det blir mindre sol, det er også på grunn av dette at det er varmere ved ekvator. En annen grunn er at ekvator er nærmere sola.
Månefaser
Noe av det merkeligste med månen er at den hele tiden skifter utseende. Den kan være helt rund. Andre ganger er den halv, en tynn bue og en sjelden gang kan man ikke se den i det hele tatt. Men hvis du ser veldig nøye, ser du at den egentlig er rund hele tiden. Det som forandrer seg, er bare hvor mye av månen som lyser. For eksempel når det er halvmåne Lyser bare halvparten av månen, mens den andre delen er så mørk at man nesten ikke kan se den.
Grunnen til dette er at månen er kuleformet. Tenk for deg at du har en ball og en lommelykt. Hvis du lyser på ballen fra siden, vil halvparten av ballen være lyst opp, mens den andre halvparten vil være mørkere. Det fungerer på samme måte med månen.
Fordi månen går i bane rundt Jorda, ser vi den hele tiden fra forskjellige vinkler. Noen ganger ser vi den rett fra siden, da kan vi se at bare den ene halvdelen av månen er opplyst. Dette kalles halvmåne. Andre ganger ser vi hele den opplyste delen av månen. Da har vi en fullmåne. Disse formene kalles for månefaser, vi har for eksempel fullmåne, halvmåne og nymåne. Nymåne er når hele månen er mørk. Da er det veldig vanskelig å se månen. Det er veldig sjeldent med nymåne.
Solformørkelse
Månen går i bane rundt Jorda, og noen ganger ligger månen imellom Jorda og solen. Da kan det hende at den ligger sånn at den skygger for Sola. Selv om månen er mye mindre enn sola så ligger den mye nærmere Jorda. Derfor ser månen og solen omtrent like store ut sett fra Jorda.
Når månen ligger foran sola får vi en solformørkelse. Det er mest vanlig at månen bare dekker en del av sola. Dette kaller vi en delvis solformørkelse. Når det er delvis solformørkelse ligner sola på en måne som lyser veldig sterkt.
En sjelden gang hender det at månen dekker hele sola, dette kaller vi en total solformørkelse. Når det er total solformørkelse blir det like mørkt som det er på natten, selv om det er midt på dagen! En total solformørkelse varer bare i noen få minutter, og det er veldig lang tid mellom hver gang det skjer. Når det er total solformørkelse, ser man ikke solen, man ser bare en lysende ring rundt månen.
Det er mange myter og sagn om solformørkelser. I Indonesia tror folk at sola blir spist av en drage. De lager masse bråk for å få dragen til å spytte ut sola igjen!
Måneformørkelse
Når det er fullmåne, ligger Jorda imellom Sola og Månen. Da kan det skje det motsatte av det som skjer i en solformørkelse. Istedenfor at månen skygger for Jorda, skygger Jorda for Månen. Dette kaller vi en måneformørkelse. Når det er måneformørkelse kan du se hvordan skyggen til Jorda «spiser» seg inn på Månen. Når hele Månen er dekket av skygge blir den helt rød. Etter det forsvinner skyggen igjen. Måneformørkelser er mye vanligere enn solformørkelser.
Forskning gjennom tidene
Med mindre du har hoppet hit (les hele din snik!) har du lest om størrelsen på universet og alle planetene i solsystemet. Du har også lest om årstider, månefaser, formørkelser og steinbukken, men hvordan fant vi ut om alt dette? Hvordan fant vi mennesker ut alt om solsystemet og hvordan universet fungerer? Nå kommer det litt om de første folkene som forsket på verdensrommet.
Nicolaus Copernicus
Nicolas Copernicus er berømt for teorien sin om ett heliosentrisk verdensbilde. Et heliosentrisk verdensbilde betyr at Jorda og alle planetene sirkulerer rundt sola. Helios betyr sol. På den tiden lo nesten alle av teorien hans. De trodde at Jorda var i midten, og at alle planetene og sola sirkulerte rundt Jorda. Hvis Jorda bevegde på seg måtte jo vi mennesker merke det eller kanskje til og med falle av, sa de. Nå vet vi at Copernicus hadde rett.
Galileo Galilei
Galilei var et av de største multigeniene som noen gang har levd. I tillegg til å forske på ting som tyngdekraft og tetthet, fant han ut en masse om verdensrommet. Her er noen av de viktigste oppdagelsene til Galilei:
· Galilei leste verkene til Copernicus og fant ut at det Copernicus mente stemte.
· Han studerte supernovaen som dukket opp i 1604. Dette inspirerte han til å jobbe videre med astronomi.
· Han oppdaget mange kratre og fjell på månen.
· Han oppdaget Lo, Europa, Ganymedes og Callisto. Disse er Jupiters mest berømte måner. Han så at disse månene sirkulerte rundt Jupiter. Dette brukte han som bevis på at ikke alt sirkulerer rundt Jorda.
· Han lagde er teleskop som ble større og kraftigere enn alle andre teleskoper på denne tiden. Det var med dette teleskopet han fant ut om månene til Jupiter og fjellene og dalene på Månen.
Isaac Newton
Isaac Newton regnes også som en av de viktigste innen astronomi. Det som gjør han så berømt, er teorien hans om tyngdekraft. Han mente at alle legemer som har masse, tiltrekker hverandre. Han satte opp et matematisk utrykk. Dette matematiske utrykket sier noe om hvordan man regner ut tiltrekningskraften mellom to gjenstander. Han mente at dette var grunnen til at det er tyngdekraft på Jorda. Dette løste mange mysterier.
NASA’s Space Shuttle Program
NASA’s Space shuttle program var et romprogram utført av NASA. I dette romprogrammet sendte de opp en type romskip som kalles space shuttles. En av de tingene som gjør space shuttles annerleses enn vanerlige raketter er at de kan brukes flere ganger. Det er bare bensintanken og startrakettene som må byttes ut mellom hver gang. En annen ting som skiller dem ut er at selv om de er 56 meter høye er de mye mindre enn andre tuper raketter. Dette gjør dem lettere å transpotere. Space shuttles har også mye mer plass inni seg enn andre raketter. Derfor ble de ofte brukt til å frakte opp f.eks. satelitter. De fungerte nesten som varebiler I verdensrommet.
Det hele startet 12. april 1981, da romskipet Columbia ble sendt opp for første gang. Det var det første gjenbrukelige romskipet noen gang. Etter to dager i bane rundt Jorda, kom Columbia tilbake til Jorda. Når Columbia landet, var det en stor suksess. Suksessen var så stor at de bestemte seg for å lage tre nye romskip av samme typen. De tre nye romskipene het: Challenger, Discovery og Atlantis. Skipene gjorde det bra: 18. juni 1983 tok Challenger av med Sally Ride om bord. Hun var den første amerikanske kvinnen i verdensrommet. 28. november 1983 tok Columbia med seg verdens første romstasjon ut i verdensrommet. På sin andre flytur ble Discovery det første romskipet til å hente en satellitt og ta den tilbake til Jorda. Så, etter 5 år og 24 vellykkede turer, gikk romskipprogammet på en smell. Det var 28. januar 1986, og Challenger skulle ut på sin tiende ferd. Om bord var Christa McAuliffe. Hun var lærer, og hun skulle bli den første ikke-astronauten til å fly med et romskip. 73 sekunder etter Challenger hadde tatt av, på 1767 meters høyde, skjedde ulykken. Den høyre rakettmotoren sviktet. Tapet av Challenger, alle de sju astronautene om bord og læreren Christa ble den største tragedien i NASA’s
historie. Ingen romskip fløy på tre år.
Endelig, i 1987, begynte de å konstruere Endeavour, Challengers erstatning. Selv om de lagde Endeavour, var Discovery den første til å fly igjen. Den 29. desember 1988, etter mer enn 300 trygghet og design endringer, tok den forbedrede Discovery av. Ikke lenge etter det lagde romskipene historie igjen: I 1989 sendte Atlantis ut romfartøyet Magellan som skulle kartlegge Venus. Samme året satt Atlantis ut Galileo (romfartøyet Galileo, ikke Galileo Galilei!) som skulle studere Jupiter. I 1990 satt Discovery Hubble teleskopet i bane rundt jorden, og satte ut Ulysses for å studere sola. 4. Desember 1998 ble Endeavour det første romskipet til å besøke den internationale romstasjonen. Rakettene gjorde det bra enda en gang.
Så, enda en gang, ulykke. Den 1. februar 2003 var Columbia på vei tilbake fra det 24. oppdraget dens. 16 minutter før landingen, fikk en skadet varmebeskytter skipet til å brenne. Alle 7 astronautene inkludert den første israeleren i verdensrommet, døde. Ikke lenge etterpå ble det bestemt at man skulle avslutte shuttle-programmet fordi det var for farlig. 24. februar 2011 tok Discovery av for siste gang. Med 38 turer å se tilbake på, hadde Discovery flydd mer enn noe annet romskip. Ikke lenge etter, 8. juli samme året, tok Atlantis av for siste gang. Dette var den siste gangen et romskip lettet i space shuttle programmet, og den siste gangen et shuttle skip noen gang har lettet.
Kilder:
Tellus 8 kapittel om universet
http://www.space.com/19915-milky-way-galaxy.html
http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/mercury.html
http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/venus.html
http://nineplanets.org/venus.html
http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/jupiter.html
http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/saturn.html
http://nineplanets.org/saturn.html
http://space-facts.com/saturn/
http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/uranus.html
http://nineplanets.org/uranus.html
http://solarsystem.nasa.gov/planets/neptune
http://www.space.com/41-neptune-the-other-blue-planet-in-our-solar-system.html
http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/earth.html
http://illvit.no/naturen/arstider/hvorfor-har-vi-arstider
http://www.naturfag.no/vitenobjekt/vis.html?tid=838815&within_tid=838545
Boka Månen av Eric Newth
http://illvit.no/universet/solsystemet/manen/hva-er-maneformorkelse-og-nar-skjer-det-i-norge
https://snl.no/solform%C3%B8rkelse
http://horoskopene.no/stjernetegn_steinbukken.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinbukken_(stjernetegn)
http://www.biography.com/people/nicolaus-copernicus-9256984
http://www.romfart.no/sitater/tekst/s/sitatgalileigalileo.asp
http://global.britannica.com/biography/Isaac-Newton
https://snl.no/Sir_Isaac_Newton
http://www.nasa.gov/externalflash/the_shuttle/
https://www.nasa.gov/mission_pages/shuttle/main/index.html
http://www.history.com/topics/challenger-disaster/videos/engineering-disasters---challenger
https://www.quora.com/What-is-the-difference-between-a-space-shuttle-and-a-rocket
http://www.nasa.gov/audience/forstudents/k-4/stories/nasa-knows/what-is-the-space-shuttle-k4.html
Iben Lervik Dam
Maren Anna Lervik Dam
Anne Marie Lervik
/k-4/stories/nasa-knows/what-is-the-space-shuttle-k4.html
Iben Lervik Dam
Maren Anna Lervik Dam
Anne Marie Lervik