Sannheten vil avsløres
Det var kl.12 om natten og plutselig så våknet jeg og jeg husket veldig godt at det var første av januar. Veldig mørkt ute og kjente meg over hele kroppen den kalde blåser av vind som gikk gjennom det åpne vinduet på rommet mitt. Jeg hadde ingen anelse om hva som har hendt der ute. Hunden var så irriterende og bjeffet så høyt. Jeg kunne ikke gjøre noe med det og i tillegg jeg klarte ikke å gå ut alene i den mørke kvelden. Etter hvert bestemte jeg bare å ligge meg på senga igjen og prøvde å gå tilbake i søvn fordi jeg skulle gikk på skolen i morgen tidlig. Mens jeg sov så hørte jeg fremdeles den hunden som bjeffet og det gjorde meg sint fordi jeg ikke fikk å sove og den stemmen gjorde vondt i ørene mine som skikkelig. Alle puter som jeg hadde jeg dekket meg i ansiktet mitt og spesielt i øret mitt. Heldigvis, så fikk jeg å sove.
«God morgen kjære Gary, min søte, kjekkeste og snilleste sønn i verden», mamma sa med høyt og stolt stemmen. Hun sa det hver morgen så jeg ble vant med det og visste at hun kom til å si det.
«Har du sovet godt du? Spurte henne.
«Seriøs mamma? Har du ikke hørt den irriterende hunden som bjeffet hele natten. Det var også en grunn til at jeg ville ikke å bo i byen og nært i byen. Masse støy.» svarte jeg med høyt stemmen.
«Jo, det hørte jeg også. Men du må ikke bekymret deg min kjære alt går fint hunden er sånn. Det kan være at den så noe merkelig eller likte bare å bjeffe om kvelden. Liker å få oppmerksomhet samme som deg. Du gjorde alt for å få oppmerksomhet ikke sant?», fortalte mamma.
Hysj mamma, nå snakker du bare tull. Kanskje vi kan bare spise skal vi? Sa jeg.
Jaha. Vær så god.
Takker.
Etter at jeg ferdig spiste så jeg kom ut i huset, og så jeg en mørk hund som satt ute på døren i nabohuset. Det var Loyzaga familien som bodde der. Jeg kom litt nærmere til hunden og jo nærmere jeg blir, jo lukter det vondt i nesen. Jeg trodde at det var hunden som lukter vondt men jeg tok feil. Jeg prøvde å ta på hunden også etterpå så stod jeg opp og plutselig jeg hørte noe lyd. Det hørtes ut at et glass som datt ned på gulvet. Jeg var litt forvirret om hvorfor dørene er åpent. Da hørte jeg den lyden så tenkte jeg å gå inn.
«Hallo er det noen her? Heia?», ropte jeg, men ingen svarte meg.
Så gikk jeg bare inn og kom bort på kjøkkenet først. Jeg ble veldig bekymret fordi kjøkkenet var veldig rotete. Jeg tenkte å gå ut igjen fordi jeg følte meg nervøs, og selv om jeg ikke forstod hvorfor jeg kom inn i huset, føltes det bare som at jeg måtte gjøre det.
«Beklager at jeg kom inn, jeg ville bare sjekke om det går bra her, fordi jeg hørte en rar lyd», fortalte jeg.
Fremdeles fikk jeg ingen svar. Helt merkelig at folk bare forsvunnet etter at jeg hørte den lyden.
«Det var jo skummelt, jeg trodde at det var noen som inne i huset.», tenkte jeg. Det kan være at jeg var ikke helt våkne og tenkte mange rare ting.
Jeg bestemte meg å bare gå ut, og da jeg var nært i dørene hørte jeg at noen snakket og hørtes ut som dame stemmen. Hun spurte om hjelp.
«Hjelp…ppp», sa hun med husky stemmen.
«Hvor var du? Jeg kom og hjalp deg, hallo», sa jeg.
Etter at jeg hørte at noen spurte om hjelp, så gikk jeg veldig fort oppe for å sjekke om hun var der. Jeg hadde rett. Hun satt i stolen med bundet i munnen hennes og bundet av tau i hele kroppen.
«Hva skjedde med deg Ms. Loyzaga? Hvem gjorde det mot deg?», spurte jeg veldig nysgjerrig.
Først, tok jeg den ut av bundet i munnen hennes og jeg tok bort også bundet av tau i hele kroppen hennes.
«Hjalp meg, vær så snill, til å komme meg ut av det her huset.» hun sa med svært lav stemmen mens hun gråt.
«Jeg skulle hjelpe deg, ikke gråt. Jeg var her.», jeg prøvde å roe henne ned.
«Vi måtte gå ut nå før han kom, Vi burde gå nå. Hjalp meg å komme meg ut her.», sa hun.
Jeg var helt forvirret, hva hun snakket om? Jeg visste ikke hva skulle jeg gjøre.!
«Hva var det du snakket om? Hvem var han?», spurte jeg.
«Mannen min», svarte hun.
«Hva? Var det Mr.Loyzaga som gjorde det til deg?» hvorfor? spurte jeg igjen.
«Jeg vet ikke heller, men det som var viktigst å gjøre var å komme oss ut her fordi vi vet ikke hva han skulle gjøre neste. Vær så snill», hun ba meg.
Da jeg prøvde å løfte henne opp, noen slo meg i hodet, og jeg klarte ikke å se. Alt var svart, og ble jeg bevistløs.
Da jeg våknet, så ble jeg veldig sjokkert. Jeg så Ms.Loyzaga lå i senga og dekket av masse blod i kroppen. Jeg reiste meg opp og så jeg en pistol i hendene mine.
«Hva skjedde, hvorfor hadde jeg en pistol i hendene mine!», jeg spurte selv.
Jeg ble helt forvirret og visste ikke hva skulle jeg gjøre. Jeg prøvde å ta Ms.Loyzaga og våknet henne opp men det var for seint. Hun var død.
Jeg hørte at politiet kom, og jeg fikk panikk visste ikke hvorfor. Fra den tiden, følte jeg bare frykten og jeg ristet ukontrollert og plutselig så sa det.
«Reiste dine to hender, og ikke beveget deg» sa politiet med høy stemme.
«Jeg gjorde ingenting, vær så snill ikke tok meg, det var ikke meg som gjorde dette.
Jeg prøvde bare å hjelpe henne. Jeg lovet.», fortalte jeg til politiet.
«Du burde kom med oss. Vi ville ta deg til politistasjonen for å gjøre noe uttalelse om denne forbrytelse.» sa de til meg.
Etter noen minutter, så kom vi endelig til politistasjonen og så jeg Mr.Loyzaga.
«Dette var offerets ektemann Mr.Loyzaga», introduserte politimann til meg.
«Hva heter du?», spurte de.
«Jeg heter Gary og vi var naboen.» svarte jeg.
«Hvorfor du var inne i huset deres? Hva gjorde du der?» spurte dem.
«Jeg så en hund som satt foran dørene til dem, og jeg ville bare å ta på hunden og plutselig så hørte jeg en lyd som hørtes ut et glass som falt ned på gulvet. Så jeg prøvde å si noe for å vite hvis det var noen som var hjemme men ingen svarte meg. Jeg bestemte å kom meg inn i huset fordi dørene er åpent. Da jeg kom på kjøkkenet så var det veldig rotete. Etterpå, så gikk jeg bare ut og plutselig hørte jeg noen som spurte om hjelp. Da gikk jeg veldig fort opp for å sjekke om det var noe og der fant jeg Ms.Loyzaga bundet av tau i hele kroppen. Jeg prøvde å løfte henne opp og noen slo meg i hodet og ble jeg bevistløs. Da jeg våknet, så jeg bare at jeg hadde pistolen i hendene mine.», fortalte jeg veldig tydelig til politimann.
«så det du prøvde å si at du var uskyldig?» politimann sa.
«Jeg lovet til dere, jeg gjorde ingenting» sa jeg til dem.
«Jeg hadde jo pratet litt med Ms.Loyzaga før jeg ble bevistløs og hun sa at det var Mr.Loyzaga som gjorde det til henne. Jeg hørte veldig tydelig, hun sa det.», sa jeg.
Ansiktet til Mr.Loyzaga ble rød og plutselig ble han urolig og reagerte veldig raskt til det jeg så til dem.
«Det var ikke sant, Jeg var på jobb den tiden det skjedde. Det var du som gjorde det fordi det var du som var der og hadde en pistol.» sa han til meg.
Politiet prøvde å avbryte det han prøvde å fortelle til oss og sa bare at de skulle undersøkte alt som hadde med det å gjøre. Politiet ringte familien min og fortalte det som skjedde og sa at de kom til å hente meg siden de fant ikke noe bevis at det var jeg som gjorde det. Etter flere dager politiet oppdaget at det var Mr.Loyzaga som var skyldig i denne forbrytelsen. De fikk beskjed at Mr.Loyzaga var ikke på jobb den tiden, og noen vitner som sa at de så han gikk ut i deres huset full av blod i genser.
«Takket være Gud. Sannheten ble åpenbart.», jeg sa med en tung pust.
Jeg følte meg fri.