Jeg elsker å være i skogen og å utforske ting. Og spesielt når det er mørkt. For da blir det mer spennende. Jeg går ut og utforsker plassen. Jeg begynner å gå. Det er lunt og mørkt ute. Eneste lyset jeg har med meg er en hodelykt. Det begynner å blåse. Vinden blir sterkere. Jeg vurderer et øyeblikk å snu og gå tilbake, men ikke noe vær eller vind kunne stoppe meg. Vinden biter meg i ansiktet og jeg kunne vært varmere. Hodelykten er ikke så bra, men det er den beste vi har. Lukas sa at det lå en kirke her så selvfølgelig måtte jeg gå dit å utforske. Akkurat når jeg begynte å gå ble det mørkt. Hodelykten min sluttet å virke. Jeg hadde telefonen med meg, men den var tom for strøm. Nå er det skummelt. Jeg hører vinden blafre i trærne og noen grener knakk. Tåken omgir meg. Og jeg ser ikke noe nå. Jeg ser en skygge som beveger seg fort. Det var sikkert ikke noe. Bare jeg som er overtroisk. Jeg løper tilbake til hytten. Men det er ikke så lett når jeg ikke kan se noe. Jeg skjenner noe ta tak i føttene mine. Jeg blir dratt lengre inn i skogen. Jeg ser et omriss av et tre. prøver å ta tak i den og holde meg fast, men fingrene mine glipper. Hjertet banker, og jeg skjelver. Og jeg er redd.
Lukas, Beate, Sander og Britt er på hytta. – Skal jeg fortelle en skikkelig skummel historie? spurte Sander. Det var egentlig ikke et spørsmål. Sander forteller om vampyren Jacob mens de lytter nøye til hva han har å si. Ingen av de tørr å lage en lyd, “… Og likevel kan du fremdeles høre ham puste og løpe inn i skogen, i den mørke natten. Hvis du noen gang ser eller hører han så må du løpe. Du sitter fast. Så pass på den gamle vampyren, vennene mine. Plutselig begynner Britt å le. ``Du tulle, sant? Det e det dummeste eg noensinne har hørt. `` ``Ja, til og med Britt sin historie om spøkelset Nicole var mye bedre enn denne, Lukas. Du burde få deg et liv`` sier Britt. ``Hva synes du om det Lukas? `` Beate sine øyne er vennlige, og hun er kjent for det søte og nusselige ansiktet sitt. Lukas er en veldig sjenert gutt, og hver gang hun prater eller noen snakker om henne, sier han ikke noe, selv om du kan se at han er veldig interessert. ``V-ve-vel, j … jeg vet egentlig ikke`` Lukas stammer frem. Det er såpass mørkt i hytten at ingen kan se ansiktet hans, men fantasien vår forteller oss at det er ganske rosa. "Haha, jeg vedder på at det ga deg gåsehud." Sander er overbevist om at historien hans er den beste. "Vet du hva? Jeg tror jeg har glemt å fortelle deg noe. Du forstår, denne historien er en sann hendelse. Forstår du? Vi er i skogen nå. Egentlig er dette skogen der Vampyren Jacob regjerer. Se deg for i kveld, du kan bli hjemsøkt!” Vi gir hverandre dumme blikk. "Vet du hva?" Britt hvisker så høyt at alle hører det. "Det tviler jeg på. La oss gå til sengs."
Alle gikk å la seg i hver sin seng. Alle ligger og sover utenom Sander. Han ligger og vrir seg og tenker på den ene historien som han ikke hadde fortalt de andre. Når Bella tok selvmord i kirka. Han klarer ikke å sove. Jeg husker godt når hun brukte å være så glad og smilende hver dag. Og hvis det var noe så kom hun til meg. Dagene og ukene før hun drepte seg selv, så var hun ganske rar. Hun var ikke seg selv i det hele tatt. Det var akkurat som at en ånd eller noe hadde tatt over hjernen og kroppen hennes. Kanskje hun var en vampyr eller noe. Hun var inne hele tiden og gikk bare ut om natten. Hun prøvde å drepe meg en dag. Det husker jeg veldig godt. Jeg våknet med at hun hadde et tau rundt halsen min. Hun prøvde vel å kvele meg. Dagen etter hang hun seg selv. Så sovnet han mens han så for seg der hun hang fra tauet i den hvite kjolen.
Beate våkner først. Hun bestemmer seg for å utforske plassen litt. Men før hun går skriver hun en lapp hvor følgende står:
Les mæ!
Æ e gått en tur for å utforske plassen litt siden æ sto opp før dokker. Klokka e syv på ettermiddag/kvelden når æ går så vi har egentlig sovet lenge. Orke ikke vekke dokker siden vi e på ferie. Hvis æ ikke e tilbake om nån tima så kan det hende at æ e gått bort lol.
Fra Beate Lund
Jeg tar med telefonen min og en lommelykt. Telefonen legger jeg i lommen min. Lukas sto opp og hørte at Beate holdte på å kle på seg. ```Beate Hva er klokka og hvor skal du? `` Spurte Lukas. ``klokka er syv på ettermiddagen og jeg skal gå ut en tur for å utforske denne plassen litt`` Jeg går ut døren. Det var ganske greit vær. Hun ser en sti som hun bestemte seg for å følge. Hvem vet hvor den tar meg tenkte hun.
Jeg elsker å være i skogen og å utforske ting. Og spesielt når det er mørkt. Uheldigvis begynte det å blåse. Vinden biter meg i ansiktet og jeg kunne vært varmere. Jeg har bare på meg en vindtett jakke og joggebukse. Jeg vurderer et øyeblikk å gå tilbake, men ikke noe vær eller vind kunne stoppe meg. Lommelykten er ganske grei. Lukas sa at det lå en kirke i nærheten så kanskje stien gikk dit. Før jeg går tilbake måtte utforske den. Lommelykten min sluttet plutselig å virke. Det var ganske rart fordi jeg hadde byttet batteri rett før vi dro på hytta tenkte jeg. Telefonen har jeg med meg, men den er selvfølgelig tom for strøm. Nå var det veldig skummelt. Jeg kunne høre vinden blafre i trærne og noen grener knakk. Jeg så en skygge som bevegde seg frem og tilbake mellom trærne. Jeg hørte en stemme som sa ``gå tilbake``. Jeg så ikke så godt nå siden det var tåke, men jeg tenkte at det sikkert ikke er noe. Bare jeg som er overtroisk og at det kanskje var Sander som tullet med meg. Har nok hørt for mange spøkelseshistorier. Jeg bestemte meg for å gå tilbake også heller gå til kirken neste dag. Jeg snur meg for å gå tilbake da alt plutselig ble svart.
Jeg sto opp noen timer etter Beate. Jeg så lappen hun skrev og så at vi hadde sovet noen timer. jeg gikk å vekte Britt og Sander ``hei, dere må stå opp nå. Vi har sovet ganske lenge. Og Beate har vært ganske lenge borte nå. `sa Lukas bekymringsfullt. ``Oki, vi skal stå opp`` sa Sander og gikk ut av senga. ``Hvor lenge har hun vært borte? `` spurte Britt. Lukas svarte med å si at hun hadde vært borte siden 7 og nå er klokken 10 på kvelden. ``Ja, men da må vi vel gå og lete etter ho. Ho har nok gått seg bort `` sa Britt bekymret til dem. ``Hun har nok blitt tatt av Jacob`` Sa Sander. ``Kan vi ringe Beate? Hun har mest sannsynlig telefonen med sa Lukas. ``Nei, dumme deg lukas. det er ikke dekning her. Så en eller noen av oss må gå ut å lete. De diskuterte litt og fant ut at Sander skulle gå og lete etter henne siden han kjente Graavik best og han måtte på do. ``Ja okay, æ kan gå. Æ må på do uansett, men det e ikke sikkert at æ kommer tilbake, lol ``. sa Sander til de andre og flirte nervøst. ``til du og Beate kommer inn så kan eg og Lukas lage kakao og brødskive med banan. Og så kan vi lese en skummel eller koselig bok og spille nån spill. Deal? ``sa Lukas`` Ja, deal`` sa Sander og begynte å kle på seg. Det er en forlatt hytte litt lenger inn i skogen. Hun kan være der tenkte han.
Jeg tok en lommelykt og gikk ut. En varmebølge slo inn mot ansiktet mitt. Men så begynte det å blåse igjen. Vinden slo mot ansiktet. Jeg gikk til doen. Hun var i hvert fall ikke der for dodøren sto åpen. Det var rart tenkte han fordi Beate sa hun måtte på do. Plutselig kjente jeg noe knase under foten. Jeg så ned og der lå en telefon. Det lignet på Beate sin. Hun ville aldri gått ifra den. Hun var sikkert nær. Jeg la den i lommen og fortsatte å lete. Jeg kom et ganske langt stykke inn i skogen da jeg hørte et hyl som klang i ørene. Akkurat dette hylet kunne jeg kjenne igjen over alt. Det var Beate sitt skrik. Jeg sprang mot hylet mens jeg ropte på Beate. Hun var sikkert veldig redd. Det hørtes ut som det kom fra en hule ikke så langt ifra der jeg sto. Jeg springer så fort jeg kan inn mot hulen midt i skogen. Men så forsvant hylet. Jeg går inn i hulen. Men ser ikke henne. Kirken ligger et stykke ovenfor hulen, på en berghylle. Jeg tenker at hun kanskje er der så jeg går ut av hyllen og setter kurs mot kirka. Nå er det blikkstille. Det er ikke et vindpust. Trærne står stille. Tåken begynner å omringe meg. Nå er det skikkelig mye vind og kaldt. Jeg ser ikke noe, men heldigvis kan jeg stiene utenat. Jeg ser en skygge. Jeg bestemmer meg for å ikke tenke så mye på det så jeg fortsetter å gå.
Etter hvert som jeg beveger meg innover i skogen får jeg en følelse av at noen følger etter meg. Jeg stopper opp og ser meg nervøst rundt. Der ser jeg skyggen igjen. Den beveger seg frem og tilbake og stirrer på meg bak tykke lag av tåke. Et kaldt grøss går nedover ryggmargen min. Når jeg går inn i det forlatte huset ser jeg meg rundt, men ser ikke annet enn tomme ganger og ansikter på bildene som stirrer på meg. Det er akkurat som at bildene snakker til meg: «Go Back», sier de. Sander vet han burde snu, men noe trekker ham videre mot de mørke rommene. han kommer til et mørkt rom midt i rommet. Skygger kryper rundt føttene mine og drar meg innover. Hjertet banker og i panikk strekker jeg meg etter lysbryteren og skrur den av og på, men rommet er fortsatt like mørkt. Frykten kommer smygende, og jeg vet det. jeg er ikke alene. Jeg løper lenger inn i huset. Jeg snubler og fyker bort over gulvet. Jeg går for å se hva det var jeg snublet over. Det var jakken hennes. Den lå på gulvet. Kanskje hun kledde av seg litt for det var ganske lunt her eller så var hun tatt av vampyren Jacob. tenkte han. ``Nei, det var jo bare tull. Vampyrer finnes ikke `` sa han til seg selv mens han lo nervøst. Jeg beveger meg lengre inn i hytten, mens jeg roper på Beate. Jeg ser en dør som står halv åpent. Jeg går og sjekker der først. Når jeg kom inn i rommet så jeg en kropp. Jeg går nærmere for å undersøke. Rett fremfor meg er silhuetten eller kroppen av Bella eller var det Beate? Vanskelig å si fordi de ligner så mye på hverandre. Silhuetten hadde i hvert fall på seg en hvit nattkjole der hun hang ned fra taket. Det var akkurat som når jeg fant henne der tenkte han. Det så ut som hun rørte seg. Kan det være syner? Nei tenkte han, men før jeg rakk å tenke noe mer begynte øynene hennes å åpne seg og hun stirrer på meg. hun hvisker noe. Jeg tror hun sa at jeg skulle gå tilbake. Jeg er livredd, og hjertet begynner å banke og jeg er kaldsvett. Fight og flight responsen min nå er å fryse til is. Hun rører på armene og øynene blir helt svart. Jeg klarer ikke røre meg fordi jeg er så redd. Kroppen min bare klarer ikke løpe. Før jeg klarer å tenke noe mer blir hele rommet fylt med vind og vinduene sprenges. Jeg kan høre kirkeklokken ringe her jeg står. Tåken fyller hele kirka og jeg ser ikke noe. Eneste jeg ser er en skygge som kommer sigende mot meg. Skyggen klatrer oppover kroppen min og klatrer inn i munnen min. Det var en ekkel følelse.
Britt og Lukas sitter igjen i hytta. De sitter i sofaen og spiller et brettspill mens de venter på at Beate og Sander skal komme tilbake. Lukas er veldig bekymret for dem. Det er nesten morgen og de har enda ikke kommet. ``De har vært borte lenge no. Skal vi gå og leite etter dem? `` spurte Britt. ``Nei, jeg er mørkeredd`` sa lukas med et bekymret ansikt. ``Ja, men tenk på Beate. hvor redd hun må være. Hun kommer til å takke deg for at du finner ho`` sa Britt. ``ja, vel. Og kanskje hun klemmer meg`` sa han full av håp. Jeg smilte bare ved tanken på at hun skulle gi meg en klem. Jeg elsker henne så mye og håper at det ikke har skjedd noe med henne. De rydder sammen spillet Og går til rommet og begynner å kle på seg uteklærne sine. døren går opp og igjen veldig fort. Det er nok Sander og Beate som er kommet hjem tenkte de så de sprang ut i stuen, men hva som møtte de var ikke det de trodde. Joda det var Beate, men hun var.. død. Hun hadde på seg en hvit kjole. Britt hylte så det skrek i ørene på Lukas. Lukas datt ned på gulvet og gråt. De kunne ikke tro det de så. Britt prøvde å trøste ham, men det var ikke så lett. Britt og Lukas sitter og klemmer hverandre ganske lenge før noen sier noe. ``Ka skal vi gjøre? Burde vi ringe politiet? `` sa Britt mens hun gråt. ``D-de-det er jo ikke noe dekning her`` klarte han å stamme frem. ``Uff jeg vet ikke kanskje Sander og er død. Men uansett synes jeg at vi burde komme oss hjem`` sa Britt. ``Ja. Det tror jeg og`` sa Lukas. Sander kommer løpende inn døren, men så bråstopper han. Han ser en kropp. Sander er redd og forvirret. Han ser bare ryggen. Men så går det opp for han at det er Beate som henger der. Ryggen er blodig og fæl. Det står noe skrevet eller skjært inn i ryggen. Det sto følgende. God forgive me …