Kapittel 1: Vår verden
Jeg våknet opp. Vår verden er en underlig ting. Vi lever av andres meninger. Men hva er sannheten?. Jeg trodde Trump skulle være sannheten, eliten er styrt av Woodrow Wilson følgere som tror på Sosial Kontroll. Manipulasjon og jeg ser sosiologer og doktorstat samfunn som ønsker mer velferd, og mindre arbeidsmarket.
Sverige og Norge har et sentralisert samfunn, mens Danmark er desentralisert. Hvorfor kunne vi ikke bli mer som Danmark? Hva er galt med mer jobber?. Men så kom Ukraina krigen, og da visste jeg at USAs republikanere er full av løgner, de sier Kina er dårlig, og bruker handelskrig. Men handelskrig er bare en måte å styre fortellingen og ikke virkeligheten. Hvis Amerikanske konservative tror på demokrati? Hvorfor støtter de Russland? Hvorfor er det Troll Farms inc kommentatorer på YouTube nettsiden?. Hvorfor ser de ikke at det tydeligvis ikke er vestlige kommentatorer, men Troll Farm Inc kommentarer? Fordi Republikanere er ikke for å beskytte Ukraina men de støtter heller ikke krigen Russlands diktator, Putin begår ovenfor dem. Så det kan kun bety en ting?
At både Troll Farms Inc i Russland og Kina sammarbeider med konspiratorer i vesten, for å starte et autokrati i vestlig Europa som er mer pro Demokrati. Autokrater bryr seg kun om en ting, og det er anti demokrati og makt. Progressive i USA støtter kanskje Woodrow Wilson ide på sosial kontroll og sensajonalisme nyheter for penger som rasisme. Men i det minste støtter de ikke anti Demokratiske verdier. Forædere er det de er.
Jeg heter Kazim Abdul, jeg er ifra Pakistan. Jeg er 30 år gammel, har levd i Norge i vestlandet siden foreldrene flyttet hit i 1991. Jeg har svart hår. Bruker solbriller om kvelden og caps om dagen. Jeg søker etter sannheten om hva et autokratisk samfunn vil gjøre med oss? Som alle andre trodde jeg eliten var ondskapsfult. Men det er mer hvem som styrer skuta som avgjør godhet fra ondskap.
Jeg hadde en kamerat kalt Muhammad bin Salman, jeg diskuterte i fjord hva greia med katolisismen og sunni islam sitt syn er?. Han fortalte meg at vesten er korrupt. At vi ikke hadde de rette verdier, at kun Allah kan redde oss fra feil sti. Og at Sharia er svaret. Jeg svarte at devoteringskulturer som katolisismen og sunni islam har hatt problemer i regjering, fordi hvis den blir innført i regjeringen, så fører det til devoteringskultur. Og fordi troende i den kulturen tror på det så føler man at arbeidskultur ikke er så viktig. Dermed utvikler et samfunn aldri med den kulturen. Er derfor Protestantismen og Sekularismen som kultur har ført til utvikling i land der det sitter i regjering. Jeg nevnte blant annet Tyrkia som er moderne eksempel på hva sekularisme i regjering kan gjøre.
Han såg ydmykt ut, men han poengterte tidligere hva Islams kultur har gjort for vitenskap. Som jeg forklarte var fordi fundamentalismen ikke hadde slått igjennom enda før i 1100 eller 1200 etter kristus. Og at intellektuelle ikke ble sett ned på før da. Derfor om du sammenligner devoteringskulturer med arbeidskulturer kan du se forskjell på hva det utgir i samfunnet. Det er ikke at jeg er anti religiøs, jeg bare tror ikke devoteringskulturer utgjør en nytte verdi for et samfunnsmodell.
Han var uenig, og gikk sin vei, og sa "As salaam alaikum", jeg svarte "Wa alaykumu salam". Og så gikk vi hver vår vei.
Jeg tror det er her jeg bestemte meg for å utforske verden mer. Mens jeg satt hjemme, jeg hørte telefonsvareren min pipe?. Og ja, jeg bruker hjemme telefon. Jeg er ikke glad i Touch Telefon. Ingen knapper og veldig upraktisk. Jeg tok opp telefonen og svarte "Hei, dette er Kazim?"
"Hei Kazim, kan vi møtest utenfor? Jeg har en jobb til deg?" Jeg svarte "Hvem er du?" han svarte "Jeg har hørt at du lurer hva autokratens vesen er? Jeg kan gi deg de svarene. Jeg er i en svart Volvo bil utenfor. Kom om du vil vite?" telefonen ble lagt på. Jeg tok på meg en dongri jakke og gikk ut, låste døren etter meg. Såg en svart bil utenfor leiligheten min. Jeg banker på ruta. Bildøren åpnes, jeg ser en svart siluett i bilen. Jeg svarer, hva er greia?. "Kazim, jeg heter Andrew Jackson, jeg har en jobb til deg som kan være farlig. Det handler om spionasje i Belgias Brussell og Kinas Bejing. Vi vil at du skal finne informasjon om hva de pønsker på?. Det er for å finne ut sannheten, av hva verdenseliten ønsker. Eller hva de ønsker at verden skal vite om. Vi er en undergrunns spionasje organisasjon. Vi har sett deg på nettforum, vi vet du ønsker svar som vi ønsker de. Hvis du er interessert, sett deg i bilen. Hvis ikke, så kan du bare gå"
Jeg tenkte, dette virket helt ut av det blå? Er dette ekte?. Men før jeg har tenkt meg om setter jeg meg inn. Nyskjerrigheten ga sprang. "Så hvis jeg hjelper dere. Hva får jeg ut av det? Og er ditt navn virkelig Andrew Jackson?"
Så såg jeg han, en skallet person, litt overvektig meg blå og grønne øyne. En i hvert øye sokkel. Stor nese og store ører. Han hadde en blå dress på seg. "Vel mitt navn er ikke viktig. Det som er viktig er at vi ønsker å vite hva sannheten er. Det er derfor vi laget denne organisasjonen. Vi heter VIP. Det står for "Virtual Information Public". Det vi trenger av deg er å infiltere lokalene til EU i Brussell og Kinas Kommunist Parti i Bejing. Vi er en uprofitabel organisasjon laget for å spre sannheten. Vi støtter også Julian Assange, han som ble fengslet for spionasje i Sverige og overlevert til England. Vi ønsker å se sannheten i øynene og vise det til folket. Ditt første mål er å gå til Belgia, kle deg ut som et EU medlem, og få informasjonen ut til oss som de ikke vil at folk skal se.
Han viste meg et falskt pass. Jeg svarte "Jeg ser ingen bilde?" Så tok han et bilde med kraftig blitz kamera. "Nå har vi det. Her er en dress. Du heter fra nå av Amar Hussein, hvis noen spør deg hva slags land du er ifra. Så bare si "EU Tyskland". Det er viktig å holde lavt mål, og bare virker som du er en del av gruppa for at de ikke skal vekke mistanke. Prøv å prate med noen bare for å virke mindre mistenkelig men ikke bli for eksponert. Vi kjører deg til flyplassen med engang.
Jeg bare lot som jeg var en viktig person på flyplassen, skal si tiden flyr. Jeg hadde mål å gå til EU ambassaden i Brussell. Der skulle jeg overvåke å høre hva toppledere sier. Det jeg lurer på er, ville ikke Bilderburg gruppen vært mer interessant? Kanskje for åpenbart? Jeg ankom flyplassen, så drog jeg til Brussell. Der var jeg, ikledd dress og falsk identitet. Nå var det på tide å etterforske litt.
Kapitell 2: Byråets hemeligheter
Jeg vanket rundt i EU lobbien. Fant en del folk som pratet, de hadde antenner i lommene. Jeg kuttet en bit av den mens jeg gikk forbi. Det er et ukjent stoff. Bør gå til et laboratorium for å se, heldigvis er det et ved siden av. Jeg bruker et mikroskop for å se nermere på stoffet. Hovedsaklig er dette ikke noe gjenkjennbart stoff. Det er brannfarlig også.
Det virker som det er en chip innplantings enhet utifra formen? Kanskje det handler noe med microchipping projekter?. Jeg går tilbake igjen, vanker rundt som om jeg skulle være en del av gjengen. Drikker vann og bare later meg rundt. Så hører jeg melding om pressetale. En skallet mann, antagelig i 60 årene snakker for publikumet. "Min kjære EU borgere. Vi har nå fått et nytt projekt. Innen 2040 vil hele befolkningen være belastet med en mikrobrikke. Dette er for å bevare vår økonomi som et fellesskap. Vi kan bli ansett som krenkende på private rettigheter. Men det er noe vi kan gjøre noe med, og det er et felles forhold som EU medlemmer. Ikke glem at samhold er det beste vi har"
Følte at jeg ikke trengte å høre mer av denne talen. Så jeg gikk ut av EU lokalet. Gikk ut og ringte til Andrew, fortalte om antennen og planen om mikrochipping. Han sa at jeg kunne ta flyet til Kina, Beijing, som går om en time. Nok tid til å rekke flyet. Alt jeg trengte var å ha utenriks departement papirer. Så var jeg på vei
Jeg satt om bord flyet, som tok 1 dag før jeg landet i Kina. Kjernen til autokratiets hjem, det og Russland. Jeg snakket med en fyr som het Xi Pau Pong. Jeg kan ikke snakke kinesisk, men han kunne prate engelsk, forhandlinger er slikt. Så gikk jeg på utenrikspresse møte i Beijing. Der jeg hørte en annen skallet mann i 60 årene. Han pratet om det samme som i Brussell. Dette er rart?. Kanskje det er noe internasjonalt. Gir kanskje litt mening. Atomvåpen hindrer krig, så kanskje dette er en måte å spre fred på. Og fred er kontroll, selv om det krenker et individuell sak og fremgang. Så er sosial kontroll en måte å gjøre det på.
Jeg ventet ved bordet. Der snakket jeg med folk for å oppholde tiden. Så tok jeg flyet tilbake til Brussell. Dermed avkledde jeg meg forkledningen i et kjøptesenter på toalettet. Gikk som normale Kazim Abdul, tilbake til Norge. Og raporterte til Andrew.
Kapitell 3: Internett, kontroll og frihet
Andrew foreslå å legge alt dette ut på internett. At folk må vite sannheten. Men han er heller ikke dum heller. Hemmelig informasjon er generelt ulovlig å publisere. Og vi kan bli ansett som konspirasjonsteoretikere. Eller folk som jobber for Autokratiske land for å undertrykke demokrati. Det har vi sett nok av i USA under Donald Trump, der troll farms i Russland og Kina jobbet med konspirasjonsteoretikere i USA, som hovedsaklig ikke likte hvordan landet gikk, fikk en autokratisk person som Trump valgt.
Dermed er det ikke noe rart at man kan anta at vi kan ha de forbindelsene. Selv om vi ikke tror på den verden som de tror på.
Vi brukte et kryptert nettverk med internett proxy server. Men ikke der vi bor eller hos Andrew. Men på et offentlig sted. På grunn av Korona viruset er dette lett å gjøre. Masker hindrer identiteten, som gjør det lettere. Så vi bruker enten biblioteket eller andre offentlige plasser der du kan låne en PC. Dette er ikke lurt å gjøre for ofte. Siden hvis man kan spore opp en PC fra en plass kan politiberretning bli vanskeligere å unngå.
Vi laget en artikkel på "truthdontlie.com" websiden. Der vi laster opp hovedsaklig alt av informasjon. Vi laster de opp på masse forskjellige sider som dermed sprer seg fra andre på YouTube og andre populære sider. Og det er slikt vi sprer nyhetene til massemediene. Og diskusjoner rundt hva som skjer i vår verden
Min første jobb som spion var interessant. Ingen skjønte at jeg var Abdul Kazim. Så jeg tenkte. Hva nå? Hvis jeg gjør det ofte kan jeg kanskje bli avslørt. Men Andrew Jackson betalte meg en million kroner, og sa at det trengs ikke mer hjelp. Hovedsaklig spør jeg folk om å være spion fordi det er slikt man blir mindre mistenkt for å være det. Hvis samme personen gjør det hele tiden er det mye mistanke i det. Så jeg er takknemelig for din hjelp "Andrew ga et håndtrykk, takket meg for jobben. Dermed kjørte han av sted"
Jeg tenkte livet skulle bli mer interessant fra nå av. Men han hadde nok rett. Det blir veldig enkelt å gjennkjenne en spion hvis et fjes er lett å kjenne igjen. Jeg tenkte. Hva skal jeg gjøre med pengene?. Bruke dem smart, det tenkte jeg. Starte et eget firma kanskje?.
Dette er slutten på fortellingen til Kazim Abdul!